For at eldre skal ha en reell mulighet til å bo hjemme så lenge de selv ønsker er det nødvendig å øke tilgjengeligheten med flere heiser i bygårder og lavblokkbebyggelse. De økonomiske virkemidlene for ettermontering av heis er økt betydelig siden 2012, og langt flere heiser enn tidligere er ettermontert som følge av det. Har du spørsmål omkring temaet eller ønsker råd og veiledning så ta kontakt.
SINTEF Byggforsk har gitt ut en veileder for ettermontering av heis i boligselskaper. Den er utviklet på bakgrunn av dokumentasjon og analyser fra casestudier i et prosjekt, finansiert av Husbanken.
Veilederen er utviklet på bakgrunn av dokumentasjon og casestudier i prosjektet «Helhetlige løsninger for etterinstallering av heis i boligselskaper».
– Husbanken har, i tillegg til finansiering, gitt oss verdifull informasjon over heisprosjekt som de har gitt tilskudd til i årene 2013 – 2015, skriver SINTEF Byggforsk i forordet til veilederen.
Målgruppe
Veilederen henvender seg hovedsakelig til styrer i boligselskaper som vurderer oppgradering og etablering av heis. Den kan også gi nyttige innspill til andre aktører i byggeprosessen, som lokale myndigheter og rådgivere.
Eksempler og veiledning
Eksemplene presenteres med beskrivelse av konseptet, erfaringer fra byggeprosessen, og en vurdering av visuell kvalitet og brukskvalitet. Illustreres med bilder. Sentrale temaer for ettermontering av heis, knytta til funn i prosjektet, presenteres som veiledning.
Metode
- En stor del av empirien er basert på søknadene som fikk tilsagn av Husbanken i 2013, 2014 og 2015. For sakene som er gjennomført i store kommuner, er det benyttet saksinnsyn på nett (Oslo) eller tilsendte byggesaksdokumenter (Bergen).
- En rekke aktører i byggeprosessen er intervjuet: representanter for boligbyggelag (teknisk sjef og driftssjef) prosjekterende arkitekter, en prosjektleder, rådgivere og heisleverandører, samt en byggesaksbehandler i Oslo kommune.
- Som en del av datainnsamlingen har de deltatt på et seminar arrangert av Husbanken i Årdal i 2016. De har vært på en rekke befaringer, hvor de bl.a. har hatt korte samtaler med beboere. Befaringene i utvalgte case har gitt grunnlag for evaluering av brukskvalitet og visuell kvalitet.
- Dokumentene, som bl.a. byggesøknad med redegjørelser, tegninger, gjennomføringsplan, korrespondanse og byggetillatelse, skal ha gitt god informasjon over prosjektene, aktørene, deres ansvar og saksgangen. Det skal ha gitt en innsikt i hvilke kriterier kommunen legger vekt på og elementer som kan forsinke søknads- eller byggeprosessen.
Legg igjen en kommentar